"Motto: Å avle med Collien i hjertet. 
Og å ha helse, gemytt og standarden i bakhodet."
 

Å avle hunder startet som en kjær hobby i 1978, og er det fortsatt.

Kennelnavnet "Privat" ble anerkjent hos NKK og FCI i 1984.  Navnet ble valgt fordi dette vil alltid være en liten privat kennel der hundene bor inne i huset som familiemedlemmer. Opprett av rasehunder vil foregår på hobbybasis av kjærlighet til rasen og ikke som en levevei.

Mitt liv med hunder.
Fordi jeg er vokst opp med hund i huset helt fra barnsben av, var det helt naturlig for meg i voksen alder å skaffe meg min egen hund. Fra jeg var 1 år hadde vi hund, først en blandingshund, så i 1964 kom min eldre bror Bjørnar hjem med Lady, en nydelig collie. Den hadde han kjøpt hos Leif Davidsen i Sollia utenfor Harstad. Davidsen hadde mange collies og drev litt oppdrett. Davidsen var gravemaskinentreprenør, og han hadde bestandig mange collies med seg når han var ute på oppdrag. Når han kjørte fra oppdrag til oppdrag hadde han colliene liggende rundt om på maskinen: en lå på hver støttelabb, en lå på taket, en satt i skuffen. Det så ganske nifst ut og jeg var bestandig livredd for at de skulle falle av og bli overkjørt av de store hjulene på gravemaskinen. Men jeg tror det gikk bra... I alle fall så kom Lady hjem til oss. Bjørnar bodde i kjellerleiligheta med sin kone og lille datter. Det er utallige historier om alt Lady kunne gjøre. Jeg husker i alle fall at hun bestandig passet min brors datter. Hvis noe var galt brukte Lady å gjø til en kom og hjalp til. En ting er sikkert: Lady (og Bjørnar) er skyld i at jeg fikk Collie-virus.

Min eksmann's familie hadde puddel. Så i 1974, da jeg fikk min første hund, som bare var min, var det en sort dvergpuddel. Han hette Fido. Hund nr 2 ble også en puddel, Pia.
Jeg begynt å stille ut mine to små venner Pia og Fido. Det er jo mye pelsarbeid med en puddel, og jeg hadde lest meg frem til hvordan en puddel skulle klippes og stelles før showringen. Ha ha, det er jo artig å tenke tilbake på nå. Fido fikk en gang i sin kritikk: "ikke helt i klipp for dagen..." Han så ikke ut!! Jeg ble flinkere etter hvert, men de store resultater kom først etter at jeg hadde fått en profesjonell til å klippe.
Pia og Fido ble foreldre til mitt første valpekull som ble født i 1977. De hadde til sammen 2 kull. Jeg var OPPDRETTER og det var kjempespennende!
Jeg husker godt hvor hardt Pia sørget da Fido døde. Hvis vi kjørte bil og passerte en svart liten hund ble hun helt hysterisk i baksetet, grov på ruta og pep for hun ville ut til sin Fido. Etter hvert som tiden gikk var hun ikke så nøye på størrelsen, bare det var en svart hund så var det hennes Fido. Sånn var det i et par år før hun ga opp. Det var virkelig veldig veldig trist å se hvor hardt hun led etter tapet.
Det var noen utrolig trivelige hunder Pia og Fido, og jeg er skikkelig glad i rasen. Men for mye pelsarbeid for meg som ville drive utstilling. Da Fido døde kjøpte jeg min første collie.

Så i 1978 fikk jeg min første collie. Jeg kalte henne for Abbey fordi jeg kjøpte henne nær Newton Abbot i England.

Stamtavle til Abbey, min første collie:

Abbey var helt i gjennom en sunn tispe, og hun hadde et deilig gemytt. Hun og jeg gjorde alle mulige ting sammen, hun var med meg over alt. Selv da jeg var student var Abbey med meg og bodde sammen med meg på studenthybler rundt om. I Trondheim hadde jeg noen fantastiske hybelverter. Fruen i huset tok Abbey med på turer mens jeg leste.

Abbey var ganske så lydig. Vi hadde gått flere kurs og vi deltok i lydighetskonkuranser. Hun klarte både bronse og sølvmedalje. Hun fikk 160 poeng i klasse 1. Vi var fornøyd, vi amatører :).
I utstillingsringen fikk hun 1 cert og mange CK. Hadde aldri nok pels til å gjøre det helt store. Men vi deltok på de lokal show og vi syntes det var moro.
Abbey hadde i alle fall tent min interesse for å eie Collies, hun var en deilig hund!

Collies - verdens beste hund!

I 1981 hadde jeg mitt første Colliekull. Abbey fikk 12!! valper. 5 hanner og 5 tisper levde opp. Far til valpene var NUCH Dragonen's Smashing Skipper hos Birgitta Holm. Et meget vakkert kull! Synd at vi var sånne amatører i showringen og stilte så få ganger. Men i kullet var min første champion: NUCH Johnny Walker Spesial Blend samt "For Your Eyes Only" og "Love And Emotion" som begge fikk flere cert.

Jeg vil alltid være takknemlig til Birgitta Holm, Dragonen Kennel, Sverige for at jeg fikk bruke hennes vakre champion, og for all god hjelp og alle gode råd  hun ga meg i startfasen som oppdretter.

Mitt liv med hunder har også inkludert bearded collies. Totalt har jeg hatt 3 tisper.
Tispe nr 3, NUCH Fable's Fendi Edt, var en skikkelig flott representant for rasen med prima gemytt, frisk og vakker. Hun var så bra at jeg hadde totalt 2 kull på henne. NUCH Privat's Kevin Costner er fra mitt siste beardiskull som ble født i 1996.
Grunnen til at jeg ikke lenger driver oppdrett eller eier beardis lenger er på grunn av rasens krevende pels. Jeg synes at mange beardiser lider fordi eierne ikke holder pelsen i orden. Jeg vil ikke risikere å selge valper til slike! For meg er det utenkelig å eie en nedklippt beardis. Rasen skal ha en stor velstelt pels, da er de bare VAKKER. Skulle jeg hatt bare 1 hund vil en beardis stå høyt opp på min ønskeliste.

Mitt oppdrett av Collies startet med 2 suksessfulle kull på min første Collie, Abbey. Etter det har jeg hatt ett kull nu og da. Jeg har hele tiden hatt som motto: "Å avle med Collien i hjertet. Og å ha helse, gemytt og standarden i bakhodet."
Jeg har vært ganske heldig med kullene mine. Stort sett har de vært friske og jeg tror også at jeg har hatt HP / Ck ++ vinnere i alle kull.
For ære og berømmelse er det synd at ikke flere av mine valper har vært stilt ut, MEN jeg har aldri solgt en hund som utstillingshund. Mine valper skal være familiehunder som kanskje også er bra nok for utstillingsringen. Jeg vil heller ha en lykkelig familiehund som blir elsket som den er enn at det skal være fargen på utstillingsbåndet som avgjøre om den er verdifull eller ikke!

Som oppdretter har jeg hatt mange gode stunder. Jeg har lært mye om hele hunden. Jeg har sett gleden i ansiktet til mange nye hundeeiere. Og ikke minst så har jeg fått mange gode venner rundt om i hele verden. Jeg har enda ikke tenkt å gi meg. Å eie og avle hunder er fortsatt en kjær hobby.

Hilsen fra Heidi med venner på Privat Kennel   Er du i nærheten er du velkommen for å hilse på mine hunder .